Ting eg lærte i Italia

Dette innlegget er mitt bidrag i fine Siv sin vesle sommarkonkurranse. Det handlar om her og no, Villa Faraldi og om kjensler som breier seg heilt ned til tærne.

 

Det skulle ein liten landsby i fjellsida i Italia til for at eg skulle forstå kor viktig det er å leve her og no. Eg tenkte jo heile tida at eg allereie gjorde det. For det går jo eigentleg ikkje an å leve i nokon annan tid enn den me er i akkurat no. Men å leve i augneblinken handlar om å ta tankane med. Sansane med. Å klare å finne det vakre akkurat her og ikkje forsvinne inn i det som skal vere om ei veke eller det som var for to dagar sidan.

 

I Villa Faraldi levde eg for første gong akkurat her og no, eller der og då. Akkurat då var det berre meg og brusteinene under føtne. Lukta av kvite klatreblomar. Lyden av brusande oliventrær. Eg hadde all tid å verda, all tid i verda til å kjenne etter. Og når ein kjenner etter, gjer det lenge nok, så finn ein ut av veldig mykje. Kjenner seg sjølv på ny. Og kjenner akkurat kva som er heilt rett. Ned i tærne.

 

I Italia lærte eg kor rett det er for meg å drive med grafisk design. Kor rett det er at eg skal gå på Kunst- og Designhøgskulen til hausten. Kor bra kjærast eg har. Kor viktig det er å ta ting i det tempoet ein trenger. Kor viktig det er å faktisk kjenne etter. At å nyte kvar augneblink som den er utan å flykte, gir meg noko djupare enn berre glede. Kanskje til og med lykke.

 

Som det står på setetrekka til Norwegian; Enjoy your time here. You are almost there.

30.06.13
12 Thoughts on
_


  1. Kristin sier:

    Kjære deg, så sant Johanne! Livet handler nettopp om å være og lære, her og nå. Den turen til Italia må ha vært helt utrolig vakker :) Av elevene mine nå, fikk jeg et lite halssmykke der det sto – enjoy the little things- Lykke til Johanne – det er så kjekt å lese tankene dine ;)
    fortsatt riktig GOD SOMMER!

  2. Ella sier:

    I love Italy, it is one of my favorite destinations

  3. Irene sier:

    Så utruleg bra skrive! Dette skal eg prøve å bli flinkare til i sommar, har diverre ein tendens til å tenke for mykje på alt som skal skje lenger fram i tid. Håpar du får ein vidare fin sommar :)

  4. Caroline sier:

    Superfint skrevet. Prøver å lære meg å leve i nuet, men det er så sykt vanskelig når tankene alltid skal lure seg vekk i alle andre retninger. Yoga hjelper veldig. Og reising, for man kommer sånn i en boble av absolutt tilstedeværelse som er så sykt deilig å være i.

  5. SynLar sier:

    Så godt skrevet. Likte slutten best.

  6. June sier:

    Du er så bra du, fine!

  7. Solveig sier:

    Så sant, så sant! Veldig fint skreve!

  8. Katrine Ü sier:

    Ååå-ååå! Dette er AKKURAT hva jeg kunne skrevet nå! Kommer nettopp hjem fra en uke i Albania og kjenner meg såå igjen at man plutselig legger merke til her og nå-fenomenet på slike turer. Jeg tror man blir minnet på slikt når man er på ferie fordi man er andre steder og legger bedre merke til detaljer og omgivelser bedre enn ved dagliglivets rutiner hjemme. (Jeg satt også med den Norwegian-teksten foran meg i flyet heheh!)

    Dessverre kjente jeg meg ikke igjen i siste avsnitt. Jeg skulle ønske jeg gjorde det. Hver gang jeg får nye impulser og inntrykk setter jeg bare mer spørsmålstegn ved ting jeg har valgt og driver med. Nåja. Nye inntrykk er sunt uansett, tror jeg :)

  9. Mari sier:

    Mm, helt sant. Jeg er så heldig at jeg studerer teater og har hele dager der det er det eneste vi gjør, observerer og kjenner etter, som en del av utdanningen.

Leave a comment




Follow and Like: