Det kjennes så rart når ein månad forsvinn like fort som ei veke, dagane smeltar saman og når eg ser meg over skuldra innser eg plutseleg kor vanvittig mykje eg har gjort sidan sist eg tok meg tid til å stoppe opp. Det kjennes litt bra og. Når eg ser alt eg har fått til og alt som tok litt lengre tid enn eg trudde og alt som gjekk mykje lettare enn eg hadde rekna med. Blogg høyrer nesten ei annan tid til. Men eg tar den med, den blir med til Island, og den blir med gjennom sommar og jobbing og flytting og planlegging. Det er fint å ha sin vesle internettstad å ta seg tid til.