Eg er blitt sjuk, forkjøla under ullteppe. Så eg tenkte at akkurat no kunne de ta å skrive litt i staden! Det kan vere kva som helst, så langt som helst, så kort som helst. Kanskje kva is du likar best eller kva du skal til neste år.
Ein to tre:
30.04.13
17
Bits & bobs
_
[…] bloggen Tenkepauser har forfattaren skrivesperre, og oppfordrar lesarane til å skriva kva som helst i dag. So då gjer […]
Jeg gleder meg utrolig mye til å endelig bo i samme by som kjæresten min igjen
Sidan du spør akkurat om det: vaniljeisen frå diplom-is, i store kuler saman med fruktsalat.
Kva eg skal til hausten veit eg først sikkert i juli, men eg kryssar fingrane for Bergen, utfordrande fag, gatevandring og turar på nye fjell. Men før det er det ein sommar med turistvert-jobbing, og ein eksamensperiode, og kjærastebesøk. Det siste er så nærme at eg tel dagane på fingrane, og det er himla fint.
God betring!
Jeg gleder meg så sinnsykt til høsten med ny skole og nye folk. Det er nå det begynner, tenker jeg. Samtidig vet jeg ikke om det er nå det begynner eller slutter. Håper hvertfall jeg møter noen nye mennesker som passer meg bedre, som jeg kan være den jeg vil med. Det kommer til å bli så bra at jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg.
På samme tid gruer jeg meg til det som er igjen før sommeren. Jeg har et forskrudd syn på vurderinger/karakterer, og legger innmari mye press på meg selv. Derfor er jeg så redd for at eksamenene ikke skal gå bra at jeg heller ikke her vet hvor jeg skal gjøre av meg.
Eg veit eigentleg ikkje om eg gler meg eller gruar meg til hausten. Kanskje begge delar? Kanskje med overvekt av uro.. greier ikkje bestemme meg for rekkjefølga på studievala mine, mest fordi eg ikkje heilt veit kva eg vil. Det eg derimot veit, er at eg omtrent er den einaste i klassen som skal byrje rett på studier til neste år (ok, da. eg er ikkje den einaste, det er ei til). Resten skal ha friår, reise bort, ha det gøy. Eg er redd dei kjem til å ha det så kjekt at dei gløymer meg heilt ut, og at eg kjemt til å sitje heime og råtne blant skulebøker og eksamener. Likevel gler eg meg og. Eg trur studenttida vil by på mange kjekke opplevingar, mykje meir enn berre forelesningar! Kofferten til hausten er pakka med blanda kjensler, nysgjerrighiet og forventningar!
Det er forresten kjekt å lese om din studenttilværelse i Bergen (det får meg til å glede meg litt).
God betring!
Likar best kombinasjonen av italiensk is med mint- og kokossmak. Og til hausten held eg fram på lærarstudiet.
Elles so har eg òg blitt forkjøla, so eg drikk køpp på køpp med te, og handlar blomefrø og fer på smart board-kurs med skjerf tulla tre gonger rundt halsen.
God betring, fine du!
Jeg liker å sove, for nå om dagen er den både vanskelig å komme rundt, og den eneste delen av døgnet mitt som ikke fylles av lesing til eksamen eller tanker om å lese til eksamen. Jeg tror jeg er ganske stresset. Men åh, som jeg gleder meg til 16. mai når alt er over, og jeg har sommerferie. Og i juni drar jeg til Singapore, og så til Australia for å besøke den søteste aussien i hele verden.
God bedring. Drikk grønn te med honning og les en god bok, det hjelper, lover.
Jeg har blitt forelsket i den nye kroneisen, med hvit sjokolade og deilig syltetøy. Namnam.
Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er varmt selv om sola er bak en sky. En fugl flyr over meg og jeg tenker over hvordan den ville vært å fly. Drømmer om å hoppe i fallskjerm en dag. Jeg ser på skyene. Leter etter figurer. Det blåser en del der oppe. Figurene endrer seg fort og plutselig dukker det opp nye figurer på himmelen. Et vindpust blåser noen hårstrå i ansiktet mitt. Vinden gjør meg kald og jeg får gåsehud på armene.
Fingrene hennes beveger seg sakte langs treverket. Hun kjærtegner kantene, føler den fuktige massen rispe opp undersiden av fingertuppene. De nakne føttene følger en rolig melodi, danser små trinn på kald brostein. Hun stopper, setter seg ned, trekker bena inntil seg. Krummer tærne, folder hendene. Puster tungt. Melodien slutter.
Et par dråper treffer den bleke huden hennes. Små rykninger i ansiktet ved hvert slag. Et lite smil. Hun lener hodet bakover, kjenner vannet sildre nedover ansiktet. Åpner armene, ønsker regnet velkommen.
Små krystaller finner sin plass i det lange håret. Hun grer fingrene gjennom, rister av overflødig vann. Reiser seg igjen. Melodien kommer på. Hun tripper langs våt stein. Gjør er lite hopp. Lett, flygende, hun er en fugl. Lander på plankene. Kjenner treverket under tærne. Smiler igjen. Så snurrer hun. Rundt og rundt. Det går fort, enda fortere. Hun faller.
Helt lydløst. Et stearinlys blafrer. Hun ligger der, helt stille, helt urørlig. Himmelen åpner seg, vannet fosser ned. En mann kommer bort til henne. Rører ved den nakne skulderen. Løfter henne opp, legger henne ned på treverket. Brer et teppe over henne, kysser henne forsiktig. Stryker henne over håret.
Det lukter syrlig. Noen blader blafrer stille i et vindpust. Regnet stopper. Hennes nakne føtter treffer bakken igjen. Lander rett ved hans. De danser. En euforisk melodi runger rundt oss. Jeg ser på dem. Like betatt som resten av folkemengden. De smiler begge to. Snur seg mot hverandre. Omfavner, fletter fingrer. Musikken stopper.
Applaus. Rungende jubel fra folkemengden som ser på. Så går de. Paret med nakne føtter, og dansende hjerter. Menneskene går og. Lever livet videre. Smiler over den overraskende forestillingen. Etter hvert vil de glemme den. Den vil bli et vagt minne. Himmelen åpner seg igjen. Vannet treffer bakken. Trommer stille på treverket. Fukter teppet, slukker lyset. Jeg setter meg.
:( God bedring, Johanne!
Jeg er bare oppsatt på denne McFly-turen, jeg. 8 dager til jeg drar!!! Og jeg er SÅ gira, håper det blir brabra! Men alle er jo sjuk for tida, og halsbetennelse ser ut til å være den nye hiten, så jeg er en smule redd for å bli smitta, spesielt siden lillesøster nå er utslått og spiser pennicillin til den store gullmedalje!!
Hm, neste år… Jeg håper det blir mye reising og at vi har fått leiligheten ordentlig i orden, og at kroppen er friskere. Neste år føltes så uendelig lenge til akkurat nå, vet ikke hva jeg skal i sommer en gang, haha.
Nå bjeffer hunden i søvne. Syns det er veldig morsomt å høre på, haha, og så blir jeg veldig nysgjerrig på hva han drømmer.
god bedring :) vel, neste år skal jeg skrive master og deretter forhåpentligvis få fast jobb og endelig tjene litt penger. jeg får helt noia av hele greia. ser ikke for meg selv i en skikkelig jobb… også er jeg så redd for å ikke trives godt nok. skummelt opplegg. får håpe det går over mine forventninger.
Jeg tåler ikke melk og savner is så utrolig mye ! Og jeg er litt trist fordi jeg ikke er hjemme på 17. mai og ikke kan feire skikkelig og at universitetet setter opp mange arrangementer den dagen som jeg bør dra på, men som ikke handler om 17. mai. Et lite trist luksusproblem.
Jeg er nylig tilbake i Paris etter en liten ferie i Sør-Frankrike, så jeg vil egentlig bare skrive om vinranker og slottsruiner og blomstrende frukttrær så langt øyet kan se.
Jeg velger meg sjokoladeis (gjerne den fra Ben&Jerry med browniebiter i!), og til neste år skal jeg tilbringe mer tid med kjæresten min enn hva jeg har gjort det siste året, og forhåpentligvis fortsette med frilansteksting og skriverier og radiosurr. Fremtid er spennende greier.
God helg og god bedring!
(Du er kanskje ikke syk lenger, men jeg dilter litt etter og skriver litt uansett jeg).
Jeg føler at tiden ikke strekker til om dagen. Jeg prioriterer feil og jeg veit det, men samtidig unnskylder jeg meg heller ikke for det. Jeg velger de tingene som gjør meg lykkelig om dagen og jeg tror jeg har godt av det, selv om det kanskje ikke er det lureste. Under tre uker fra nå har jeg eksamen i historie (som er ett av fagene jeg tar opp igjen for å få studiekompetanse) og jeg føler at det kommer til å gå til helvete. Målet er bare å bestå, men jeg er så redd for at jeg ikke klarer det heller. At jeg får panikk, ikke kan eller husker noe om emnet på eksamensdagen og at jeg stryker. Men på den andre siden så tror jeg at jeg skal klare det. Å sjonglere begge deler. Å priorietere litt feil, drikke øl med fine folk og le bort kveldene, men samtidig lese meg opp på stoffet jeg må kunne i alle ledige timer av dagen. På en side så føler jeg at jeg kan mestre hva som helst nå for tiden. Om jeg satte vilje til det så er jeg sikker på at jeg kunne ha flytta fjell. Så hvorfor skal jeg ikke klare dette? Det er en prøve, en eksamen. Det er ikke verdens ende. Jeg er smart og jeg er flink, og når jeg setter vilja mi til noe så klarer jeg hva enn jeg måtte ønske.
Så jeg tror jeg skal fortsette å ølle bort kveldene mine, være med fine folk, le og ha det bra, smile til fine karer med skjegg og la hjerte være lett. Så får jeg lese febrilsk på de ledige timene av dagen og krysse fingrene for at det er verdt å ha ett lett og lykkelig hjerte.
Akkurat nå sitter det en fyr ganske nært meg som hører på et grusomt metal-cover av en egentlig veldig fin sang, fordi alt må være metal hvis han skal greie å høre på det, og det syns jeg er synd, for det finnes så mye fint der ute, selv om det kanskje ikke er helt hva du vanligvis ville hørt på. For det er jo en utfordring og en mestring i seg selv å tørre å prøve noe nytt og så kanskje finne ut at du liker det.