Eg datt av lasset her om dagen. Eg vart vippa av pinnen. Eg har ikkje kontroll meir. Eg er veldig van med å ha kontroll. Vite kva som kjem, kunne planlegge, teikne det ned og vere førebudd på det meste. Men plutseleg måtte eg innsjå at dette er ikkje noko eg kan kontrollere. Eg må sitje og vente, sjå på, for denne gongen er det ikkje eg som bestemmer, og eg kan ikkje gjere noko med det.
________Når eg dett av lasset på den måten gjennomgår eg ei mini-identitetskrise. Kven er eg, kva vil eg, og ikkje minst kva føler eg. Det siste er oftast vanskelegast å svare på. Til å vere eit så kjenslestyrt menneske har eg ofte store vanskelegheiter med å finne ut kva eg eigentleg går og føler på. Grunnen til det er først og fremst at eg prøver å vere noko eg ikkje er. Eg prøver veldig hardt, kvar dag, å la meg styre av tankane, det som er logisk, det eg veit blir best for meg på lengre sikt. Det som er fornuftig. Men ofte er det noko heilt anna enn det eg kjenner.
________Det er vanskeleg å vere så kjenslestyrt. Det er vanskeleg å ikkje vere som eg aller helst vil. Eg skulle ønske eg heile tida kunne ta val med grunnlag i det eg veit blir best, i staden for det kjenslene fortel meg. Kjenslene mine er fyllt med naivt håp om at alt ender bra så lenge ein følgjer hjartet.
________Men så hender det at kjenslene mine har rett likevel. At så lenge eg er meg heilt ut så blir eg lukkeleg til slutt. For sjølv når ting er så vondt at det verker i heile meg, så er eg lukkeleg. Fordi eg gjorde det som var rett. Ikkje fordi det ikkje var feil, men fordi eg hadde ikkje vore meg om eg tok eit anna val. Å vere lukkeleg handlar ikkje om å vere det andre ser på som perfekt. Det handlar om å kjenne seg trygg i seg sjølv. Til og med når ein ikkje har kontroll.
18.03.13
11
Thoughts on
_
Åh, kjenner meg igjen i mye av det. Bortsett fra at jeg ikke greier å være lykkelig, da. Jeg prøver å følge hodet, men det er en kamp hver eneste dag. Mest det å komme seg opp fra senga og gå på skolen, for jeg vet hvordan det kommer til å bli og det er ikke noe jeg ønsker. Men jeg har lovt meg selv at jeg skal klare det hver dag denne siste uka før påskeferien. Kanskje hører jeg for lite på følelsene mine, kanskje for mye, men de er der hele tida, roper til meg, gjør meg ganske forvirra. Jeg lever i troa på at det ordner seg til slutt, både for meg og for deg og for alle andre :)
Kloke, kloke Johanne <3
Du har so rett, so rett, og du seier det på ein sånn fin måte. Ein får trua på at det går bra, og om det går litt skeis akkurat då, so kjem det ein gong seinare som går betre.
Jeg vet jo ikke hva det dreier seg om, men jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og det er forvirrende og skummelt når man føler det slik. Da må man ganske riktig prøve å innse at enkelte ting er utenfor ens egen kontroll, og forholde seg til situasjonen som best man kan, og forsøke å ta riktige valg med både fornuft og følelser i bakhodet. Det går alltid bra til slutt, fina! Jeg sender deg en stor klem fra Paris!
jeg ble også vippet av pinnen nylig, på slutten av 2012, og jeg er fortsatt litt usikker på hva følgene av det er. Det åpnet en helt ny side av meg, som fikk meg til å innse at mye av det jeg visste før kanskje ikke gjalt for meg lenger, og derfor ble det veldig mye som fremstod usikkert, både om andre og ikke minst meg selv. Men så er jeg alltid overanalyserende, og det også stiller jo spørsmål ved alle mine antagelser, så jeg har fortsatt ikke trukket noen konklusjoner. Men samtidig, så er jeg alltid glad. Jeg har det vondt innimellom, men generelt så har jeg det fint. Og da er jo ingen hinder for store osv.
Kjenner til følelsen så alt for godt! Og den er noen ganger helt utrolig vanskelig å bli kvitt. Men man må bare finne de små tingene som gjør at du føler deg flink og sterk og glad, holde på dem og prøve å overføre den følelsen til alt du gjør. haha, ikke så lett kanskje, men det er verdt et forsøk! Og ta det med ro, vi her inne digger deg uansett. ❤
jeg lurer på hvor mange ganger man kan vippe av pinnen
Det tek tid og kan vera vondt å bruke magekjennsla. Men det er den som gir dei rettaste svara!
<3
Johanne. Du er en av de smarteste jeg kjenner. Du sier så mye klokt!!!!! Jeg tror følelsene må veiledes av sinnet, men det man tror er best for seg, blir det aller beste til slutt. Du kommer deg tilbake dit du vil!! Jeg har troa!
Eg hatar det å ikkje ha kontroll på noko. Eg blir litt satt ut av det. For meg er det viktigare å forstå seg sjøl enn å forstå kva ein følar. Eg har hatt detta blogginnlegget åpent i flere veker for eg viste eg sko kommentera det, men eg har ikkje hatt tid og viste ikkje ka eg skulle skriva.
Kjennar meg mykje igjen i det du skriv og du skriv det på ein fin måte!